Usaklige hindringer for ikke-vestlige minoriteter på arbeidsmarkedet i Norge

Temaet for denne rapporten er usaklige hindringer for ikke-vestlige minoriteter på arbeidsmarkedet i Norge. Søkelyset settes spesielt på foreliggende kunnskap om omfanget av diskriminering, og hvor stort hinder denne formen for urettmessig forskjellsbehandling er for å øke i sysselsettingen. Selv om det er meningsfullt å sette søkelyset på omfanget av urettmessig forskjellsbehandling, er det likefullt problematisk. Hovedproblemet knytter seg til hvilke metoder det er mulig å benytte. En konklusjon i rapporten er at vi på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap ikke kan gi et presist anslag over diskrimineringens omfang. Dels fordi det ikke finnes noen klar definisjon på diskriminering, dels som følge av at det ikke er utviklet en egnet metode for å fange inn diskrimineringens mange aspekter. Tematikken er ikke ny. ”Vi har ikke råd til å ha arbeidsgivere som diskriminerer”, sa tidligere NHO-direktør, Karl Glad midt på 1990-tallet. Siden den gang har arbeidsledigheten blant ikke-vestlige minoriteter ligget forholdsvis stabilt, på et nivå som er omlag tre til fire ganger så høyt som ledigheten blant majoritetsbefolkningen. Stabilitet er likevel bare én del av bildet. Fra 1991 til 2004 ble antall arbeidstakere med ikke-vestlig bakgrunn mer enn tredoblet, noe som innebærer at i dag er omlag 90 000 personer med ikke-vestlig bakgrunn i jobb. Arbeidsmarkedet er følgelig ikke stengt for arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn, tvert om. Likevel er det betydelig rom for forbedringer.De viktigste beslutningene for å endre denne situasjonen fattes av arbeidsgiverne i de enkelte bedriftene. Derfor er spørsmålet: Hva kan partene i arbeidslivet gjøre for å stimulere bedriftene i riktig retning? Et viktig element er selvsagt å videreutvikle bedrifter som får til å bygge gode flerkulturelle arbeidsmiljøer. For slike finnes det flere eksempler på, men de blir sjelden omtalt i media eller andre steder. Jeg tror at erfaringsoverføring mellom bedriftene blir en svært viktig del.I tillegg er det stor variasjon mellom gruppene. Noen har lyktes og har langt høyere sysselsetting enn andre. I stedet for bare å fokusere på dem som ikke får jobb og som ikke blir innkalt til intervju, burde man kanskje heller begynne å løfte fram minoriteter som har gjort en karriere. Vi vet svært lite om hva som kjennetegner dem som faktisk lykkes. Hva er betingelsene for suksess og karriere, og hvilke implikasjoner har det for dem.Rapporten foreligger ikke i trykket versjon.